Les gjerne også Vottelaugets fellesblogg:

23. desember 2010

STRIKKEPINNEKJØT - the secrets of the sheep

Veslejulaftan ... dagen då dei salte, feite saueribbene endeleg skulle hentast inn frå stabburet og leggjast i kaldt vatn  - medan bjørkepinnane låg klare nedst i gryta og venta på dampkokinga neste dag. 


I følgje Wikipedia skal 1,5 millionar nordmenn ete pinnekjøt på julekvelden. Men ikkje her i huset. Ikkje med det skarpe blikket til Silkesauen like ved matbordet! Eg vil heller nytte sjansen til å sjå tilbake på Skapinga av Silkesauen:


Oppskrifta fann eg i boka "Itty-Bitty Toys" av Susan B. Anderson, som sjarmerte med fotoa av eit søtt og uskuldig lam. Men i prosessen hos meg vaks ein meir vaksen og erfaren sau fram under strikkepinnane, og glupsk som denne fyren var, fylte han vommen med alt han fann: 


Eit mislukka smetteskjerf, avklipte føter frå ein pyjamas, ei altfor tova bleiebukse, ein utsliten stillongs - og nokre lengder ullflor. Alt fekk plass i den 14 centimeter breie magen. Difor må eg flire litt kvar gong eg går forbi han, og tenkjer på alt han skjuler. Takka vere Silkesauen fekk eg rydda opp i "kan-verken-kaste-eller-bruke"-lageret mitt på ein herleg måte!


Susan B. Anderson har utvikla artige og enkle oppskrifter på kosedyr, men eg er ikkje så begeistra for nokre av "dill-dall"-løysingane hennar: Ho foreslår sugerør inni føtene for å få dyret til å stå, og "poly pellets" for ein stabil stump, saman med polyester fiberfyll. Eg droppa alt dette, ikkje minst fordi eg vil at Silkesauen skal vere mest muleg trygg og naturleg, også for små hender og munnar. 


>>Ny merknad febr 2011: Eg har berre brukt andre garn-typar enn Anderson foreslår, dvs ein mix av restegarn i passande naturtonar - og spesial-bestilt bouclégarn for at sauen skulle bli krulla i ulla. Det fine med strikka kosedyr er at dei ikkje treng å "passe" i storleik på nokon måte, så bruk gjerne garn du allereie har, berre garn-tjukkelsen stemmer innbyrdes (altså slik at ikkje f eks hovudet blir bittelite og kroppen diger.) Eit råd som også Anderson nemner er å bruke tynnare pinnar enn foreslått for garnet: Elles blir kosedyret lett levjete med tida, og fyllet kan tyte ut gjennom maskene.<<


oppskrift: 
"Lamb" (lam) frå boka Itty-Bitty Toys av Susan Anderson (i min eigen variant)
Oppskrifta oppdaga eg i etterkant også her, gratis på bloggen In Stiches

garn til hovud og føter (= restegarn): 
fargen Enkel latte i Pickles "Alpaca Wool" (25% alpakka, 75% ull - 50 gr = 72 m) dobla med Naturbeige (nr 52) i Gepards "Pura Lana" (100 % økologisk ull - 50 gr =115 m) 
garn til kroppen (= spesial-bestilt): 
Rowans "Purelife British Sheep Breeds bouclé"  (100 gr = 60 m)
garn til brodering av ansikt og klauvar
mørkegrønt melert i Du Store Alpakkas "Tynn alpakka"  
til "pannelugg" og "brystull"
krusa ull festa med hjelp av filtnål (min eigen idé)
>>ny merknad febr. 2011: filtnåla bør vere solid/tjukk: 
mi knakk då eg skulle feste på meir "brystull"! <<
fyll
oppklipte baby-ullklede og ullflor


Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...