Å formulere noko fornuftig eller kvardagsleg er vanskeleg no, når folket i Japan - og også i Libya - er ramma av ufatteleg smerte.
Eg kan berre seie eitt enkelt ord: Håp.
Her i min vesle, trygge kant av verda strikkar eg i alle fall på eit vårleg og optimistisk sjal, der lysegrøne striper lurer seg inn i den frostblå fargen.
Garnet er plantefarga, og både bambus-rundpinnen og peike-fingeren min har fått eit blått skjær dei siste dagane.
No er eg komen nesten halvvegs med den avsluttande lauvkanten, og eg satsar på å bli ferdig før vårjamndøgn (ikkje lenge til!), når natta og dagen er like lange over heile verda.
Vil du gje meg handa ved månens skin,
lauv du er –
Under open himmel. Over open avgrunn.
Som lauv
er du og eg.
Fort skjelvande,
og fort borte.
Kom –
"Innbying" av Tarjei Vesaas (1897-1970)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar